Fertilitetsstudie

Man kan ikke bruke de samme diagnosemetodene for alle pasienter. Etter å ha gjennomført et omfattende intervju med pasienten og tatt hensyn til alle individuelle faktorer, vil legen vurdere hvilke undersøkelser som er mest hensiktsmessige i hver enkelt ti

Estudio de fertilidad - Instituto Bernabeu

TRENGER DU HJELP?

Det anses hensiktsmessig å innlede undersøkelser hvis graviditet ikke er oppnådd etter et år med regelmessige samleier uten bruk av prevensjon. Denne tidsrammen kan kortes ned til 6 måneder i visse tilfeller, f.eks. hvis kvinnen er mer enn 35 år gammel, eller den kan være enda kortere hvis medisinske forhold hos en eller begge partene innebærer en risiko for sterilitet. I alle tilfeller anbefales et intervju med en fertilitetslege, også gjerne før man prøver å oppnå graviditet, for å få nyttig informasjon om familieplanlegging med hensyn til fruktbarhet.

Grunnleggende prøver

De grunnleggende prøvene ved diagnostisering av ufruktbare par består av en hormonell analyse, hysterosalpingografi og et seminogram.  

  • Hormonanalyse av kvinnen. Dette består i å ta en blodprøve som gir informasjon om hvordan eggstokkene fungerer. I dag er det for de fleste pasienter ikke nødvendig å gjøre prøven på en bestemt dag i menstruasjonssyklusen for å få tilstrekkelig informasjon om eggreservene.
  • Hysterosalpingografi (HSG). Dette er en spesiell type ultralydundersøkelse som gjør det mulig å utelukke tette eggledere. Undersøkelsen bruker ikke røntgenstråling med kontrastvæske, slik at både risikoene knyttet til røntgenstråling og til bruk av kontrastvæske unngås. I tillegg brukes tredimensjonal teknologi, som gjør at man kan utelukke livmormisdannelser i den samme undersøkelsen.
  • Seminogram. Dette er en sædanalyse. Det kalles også spermogram. Analysen ser på forhold som vi vet påvirker muligheten til å oppnå graviditet. Hovedsakelig studerer vi antall sædceller og hvilken mobilitet og form de har.

Finnes det andre tester for diagnose?

Det finnes mange prøver som kan være nyttige i enkelte tilfeller, men de blir ikke rutinemessig utført på alle pasienter. Disse testene, som vi kaller komplementære, ber vi om etter det første intervjuet dersom vi mistenker en bestemt diagnose, eller man kan be om dem for å utdype resultatene fra de grunnleggende prøvene.

Prosessen fra diagnosen stilles til man kan starte behandlingen, er svært kortvarig. Vanligvis går det ikke mer enn 2 uker fra det første intervjuet til pasientene får resultatene av undersøkelsene.

Av og til er prøveresultatene helt normale. Faktisk skjer dette for ca. 20–30 % av parene som undersøkes. I disse tilfellene snakker vi om en ukjent årsak. Dette betyr ikke at det ikke finnes et problem, men at vi etter å ha brukt alle rimelige diagnosemetoder ikke kan identifisere en bestemt årsak. At man ikke kan finne en årsak til problemet forhindrer ikke utførelse av behandlingene, og som regel vil de ikke ha dårligere utsikter til å lykkes i slike tilfeller.

Når rapporten med prøveresultatene legges fram, forklarer gynekologen den på en detaljert og lett forståelig måte. Samtidig vil gynekologen også informere om alle de ulike behandlingsalternativene som kan være hensiktsmessige i deres tilfelle. I løpet av dette legebesøket og etter å ha hørt pasientenes synspunkter, bestemmer man hvilken behandlingsplan som skal følges.

I praktisk talt alle tilfeller vil behandlingsplanen begynne straks, når kvinnen har sin neste menstruasjonssyklus.

TRENGER DU HJELP?