Test eller genetisk preimplantasjonsdiagnostikk (PGD/PGT)

Undersøkelse av embryoet som påviser og forhindrer overføring av alvorlige sykdommer som skyldes arvelige genavvik; og/eller kromosomavvik som kan forhindre svangerskap eller forårsake tidlige spontanaborter

TRENGER DU HJELP?

Hva er PGD, og hvorfor er det viktig? 

Genetisk preimplantasjonsdiagnostikk (PGD) eller genetisk preimplantasjonstest (PGT) er en analyse av embryoets genetikk gjennom å studere en biopsi av celler fra embryoet før det overføres til morens livmor. Denne kunnskapen gjør det mulig for oss å:

  • unngå overføring av embryoer som på grunn av kromosomavvik vil bli abortert på et tidlig stadium eller som ikke vil utvikle seg til et barn.
  • påvise og forhindre alvorlige sykdommer som skyldes genetiske avvik, på embryostadiet. På denne måten kan vi sikre at sunne barn fødes og at arvelige sykdommer ikke overføres til framtidige generasjoner.

Hva er monogenetiske kromosomavvik? 

Et menneske fødes med 46 kromosomer, 23 fra faren og 23 fra moren, som overfører arveanleggene. Vi har 22 par autosomer og ett par kjønnskromosomer som bestemmer kjønn (XX for kvinner og XY for menn). Hvert kromosom er en «tykk bok» med biter av genetisk informasjon som bestemmer hvordan cellene i organismen er og hvordan de fungerer. 

Av og til kan det imidlertid oppstå feil i celledelingen, som kan føre til at det oppstår celler med for mange kopier av et kromosom eller som mangler noe. Disse kromosomavvikene kan være:

  • numeriske, der det enten er for mange eller for få kromosomer;
  • strukturelle, der et kromosom enten mangler en del eller har en del for mye, sitter på et annet kromosom eller er speilvendt. 

Avvik i antall og plassering av embryoets kromosomer er den hyppigste årsaken til implantasjonssvikt og tidlige spontanaborter.På grunn av dette er PGT-A-testen av aneuploidi et svært nyttig verktøy både til diagnostikk og behandling ved vår Enhet for embryoimplantasjonssvikt

Andre ganger befinner avviket seg i et konkret gen som påvirker hvordan organismen fungerer og fører til en monogenetisk sykdom, som er en gruppe av sykdommer som kan overføres til neste generasjon.

 

Ulike typer genetisk preimplantasjonsdiagnostikk

  1. PGT-A-test for kromosomavvik. Genetisk preimplantasjonstest for å oppdage aneuploidier
  2. IKKE INVASIV PGT-A-test for kromosomavvik
  3. Monogenetisk PGT-M-test, Genetisk preimplantasjonstest for å oppdage monogenetiske sykdommer
  4. PGT-SR-test, som diagnostiserer strukturelle avvik

I det følgende gis en detaljert beskrivelse av disse:

 

1. PGT-A genetisk preimplantasjonstest for analyse av aneuploidier (kromosomavvik) 

Kromosomavvik i embryoene er en av de viktigste årsakene til en lav graviditetsrate. Kun embryoer med et visst eksakt kromosomantall kan gi fødsel av et friskt barn. Denne teknikken gjør det mulig å forkaste embryoer med avvik, selv om de kan se ut som at de er av god kvalitet. 

Ved å unngå at disse implanteres, unngår man at paret må håndtere en graviditet med en baby med slike avvik; at embryoet ikke fester seg eller at det spontanaborteres på et tidlig stadium.

For eksempel er overtallig kromosommateriale på kromosom 21 årsaken til Downs syndrom (trisomi 21). Andre vanlige kromosomaneuploidier (et kromosom for mye eller for lite) er trisomi 18; trisomi 15; eller 47 og XXY (Klinefelters syndrom).

Hvem anbefales å utføre PGT-A-testen?

  • I tilfeller der morens alder er relativt høy, over 35 år
  • Kvinner som har opplevd gjentatte spontanaborter og/eller tidligere embryoimplantasjonssvikt i to eller flere sykluser av prøverørsbefruktning
  • Pasienter som har fått diagnostisert kromosomavvik.

Hva består PGT-A-testen av, steg for steg?

Test eller genetisk preimplantasjonsdiagnostikk (PGD/PGT)

  1. Under konsultasjonen vil gynekologen utforme behandlingsplanen, som starter med menstruasjonen.
  2. Eggstokkene stimuleres for å kunne høste eggceller.
  3. I en syklus med prøverørsbefruktning (IVF) dannes embryoene.
  4. Når embryoet har utviklet seg i 5–6 dager – blastocyttstadiet – trekker vi ut flere ulike celler ved å bruke teknikken embryobiopsi.
  5. Vi kryopreserverer embryoene til de skal implanteres.
  6. Biopsien behandles for å utføre kromosomanalysen, og vi får en diagnose.
  7. Med dette resultatet gjøres den forberedende behandlingen av morens livmorslimhinne og vi gjør oss klare til å overføre et embryo uten kromosomavvik; der embryoer med avvik blir forkastet og man unngår embryooverføringer som vil mislykkes.

 

2. Ikke-invasiv PGT-A-test

En variant av PGT-A-testen som nylig har kommet er den ikke-invasive PGT-A-testen. Dette er en kromosomscreening av embryoet som gjøres på DNA som embryoet skiller ut når det vokser, i stedet for å bruke celler som trekkes ut ved en embryobiopsi. Vi har påvist ved laboratorieforsøk at embryoet skiller ut DNA i vekstmediet i løpet av sin in vitro-utvikling. Vi kan analysere dette DNA-et for å fastslå om det er euploid (kromosommessig normalt) eller aneuploid (med kromosomavvik). I de første studiene gir denne analysen lignende resultater som PGT-A-testen med biopsi, men for øyeblikket er kromosomdiagnostikkene av embryoet ikke så presise og pålitelige som den konvensjonelle PGT-A-testen. Testen har den fordelen at den er mindre invasiv, men den fører altså til et mindre pålitelig resultat.

Hvem anbefales å utføre PGT-A-testen?

Par som av etiske eller følelsesmessige grunner synes det er vanskelig å utføre en biopsi på embryoene sine.

 

3. PGT-M genetisk preimplantasjonstest for å oppdage monogenetiske sykdommer

Testen består i genetisk analyse av embryoene for et par som er bærere av en arvelig sykdom. Den påviser endringer eller mutasjoner i genet som forårsaker sykdommen.

Det første steget å utføre en genanalyse av de fremtidige foreldrene for å identifisere hvilken svakhet i genene (mutasjon) som forårsaker sykdommen -informativ undersøkelse-.

Etter at resultatene av genanalysen er klare er det neste steget å gjennomføre den informative undersøkelsen, som gjør det mulig å utforme en diagnostisk strategi spesielt for den aktuelle sykdommen i den spesifikke familien.

Lidelsene kan være autosomale recessive, autosomale dominante eller knyttet til X-kromosomet, slik som fragil X-syndrom, hemofili A, cystisk fibrose, Huntingtons sykdom, sigdcelleanemi, Marfans syndrom osv.

 Hvem anbefales å utføre PGT-M-testen?

  • Par der en av partene er berørt av en arvelig genetisk sykdom som arves på dominant vis (50 % av barna deres ville bli syke).
  • Par der moren er bærer av en arvelig genetisk sykdom knyttet til kjønn (50 % av barna deres ville bli syke).
  • Par der begge er bærere av en arvelig genetisk sykdom som arves på recessivt vis (25 % av barna deres ville bli syke).

Test eller genetisk preimplantasjonsdiagnostikk (PGD/PGT)

 

Hva består PGT-M-testen av, steg for steg?

Test eller genetisk preimplantasjonsdiagnostikk (PGD/PGT)

  1. Det første steget er å ha en genanalyse av foreldrene. For å kunne behandle det konkrete tilfellet, må vi identifisere svakheten i genet (mutasjon) som forårsaker sykdommen.
  2. Deretter utføres den informative undersøkelsen, som består i å utvikle strategien som vil gjøre det mulig å identifisere dette avviket i embryoene. Mange ganger må både friske og berørte medlemmer av familien delta i undersøkelsen.
  3. Syklusen for prøverørsbefruktning innledes. Når kvinnen har fått menstruasjonen, innledes en kontrollert stimulering av eggstokkene, og mellom 15 og 25 dager etterpå høstes eggcellene.
  4. I laboratoriet befruktes eggcellene med sæd fra partneren eller en donor og dyrkes frem til dag 5–6, når embryoet kommer i blastocyttstadiet. På dette stadiet gjennomføres embryobiopsien, som består i å trekke ut en rekke celler for å genanalysere dem. Disse embryoene kryopreserveres til resultatene foreligger.
  5. Biopsien behandles for å utføre genanalysen, og vi får en diagnose.
  6. Med dette resultatet gjøres den forberedende behandlingen av morens livmorslimhinne, og overføringen av et embryo uten avvik i det undersøkte genet forberedes.

 

4. PGT-SR genetisk preimplantasjonstest for å oppdage strukturelle avvik

Denne testen påviser embryoer som har avvikende kromosomer fordi de er «ødelagte» eller fordi ulike segmenter er feil sammenkoblet. Det er mange typer av slike strukturelle kromosomavvik: delesjoner, translokasjoner, duplikasjoner, insersjoner, inversjoner og ringdannelser. Sykdommen oppstår i de tilfellene der genet ikke kan utvikle seg normalt på grunn av avviket i kromosomstrukturen.

Typer strukturelle kromosomavvik

Test eller genetisk preimplantasjonsdiagnostikk (PGD/PGT)

Balansert gjensidig translokasjon

Translokasjon er en type kromosomavvik der et kromosom går i stykker og en del av det binder seg til et annet kromosom. Det er gjensidig når det skjer ved overføring av segmenter mellom to kromosomer, der sammensetningen av kromosomene endres uten at antallet kromosomer endres.

Vi snakker om balansert gjensidig translokasjon når denne overføringen ikke fører til verken mindre eller mer kromosommateriale. Dette skjer når et kromosomområde endrer plassering i genomet.

Test eller genetisk preimplantasjonsdiagnostikk (PGD/PGT)

Ubalansert gjensidig translokasjon

Overføringen fører til enten mindre eller mer kromosommateriale. Det skjer en endring i antall kopier i et kromosomområde. Det er mulig å finne fragmenter av et kromosom i et annet kromosom.

Test eller genetisk preimplantasjonsdiagnostikk (PGD/PGT)

Robertsonsk translokasjon

To akrosentriske kromosomer (med kun én arm) smelter sammen, de ytterste delene blir borte og de to kromosomene smelter sammen til ett. Berørte personer har 45 i stedet for 46 kromosomer, og risikoen for trisomi er større.

 

Test eller genetisk preimplantasjonsdiagnostikk (PGD/PGT)

Delesjoner

Dette er når et DNA-fragment i et kromosom går tapt.

Test eller genetisk preimplantasjonsdiagnostikk (PGD/PGT)

Duplikasjoner

Et segment av et kromosom repeteres etter det opprinnelige fragmentet, og produserer én eller flere kopier av et gen eller et kromosomområde.

Test eller genetisk preimplantasjonsdiagnostikk (PGD/PGT)

Insersjoner

En del av et kromosom har gått inn i en uvanlig plassering inne i samme kromosom eller et annet kromosom. Hvis dette ikke fører til mer eller mindre kromosommateriale, vil personen være frisk.

Test eller genetisk preimplantasjonsdiagnostikk (PGD/PGT)

Parasentriske inversjoner

Vi kaller det inversjoner når en del av kromosomet ødelegges på to punkter og det innerste segmentet snus speilvendt for å deretter feste seg igjen. Parasentriske inversjoner er når inversjonen ikke innbefatter sentromeren.

Test eller genetisk preimplantasjonsdiagnostikk (PGD/PGT)

Perisentriske inversjoner

I dette tilfellet inkluderer det speilvendte fragmentet sentromeren.

Test eller genetisk preimplantasjonsdiagnostikk (PGD/PGT)

Ringdannelser

De ytterste delene av et kromosom har blitt ødelagte, og har smeltet sammen slik at de danner en ring. Dette fører til genetisk overførbare sykdommer, der den vanligste er Turners syndrom.

Hvem anbefales å utføre analysen?

Par der en av partene er bærer av et strukturelt kromosomavvik.

Hva består PGT-SR-testen av, steg for steg?

Test eller genetisk preimplantasjonsdiagnostikk (PGD/PGT)

  1. Under den første konsultasjonen vil gynekologen vurdere det spesifikke tilfellet.
  2. Det kan være nødvendig å gjøre en forberedende undersøkelse av strukturelle avvik.
  3. Ved den neste konsultasjonen vil diagnostikken og utformingen av behandlingen gjøres, der den vil starte med menstruasjonen. 
  4. Eggstokkene stimuleres for å kunne høste eggceller.
  5. I en syklus med prøverørsbefruktning (IVF) dannes embryoene.
  6. Når embryoet har utviklet seg i 5–6 dager – blastocyttstadiet – trekker vi ut flere ulike celler ved å bruke teknikken embryobiopsi.
  7. Vi kryopreserverer embryoene til de skal implanteres.
  8. Biopsien behandles for å utføre kromosomanalysen, og vi får en diagnose.
  9. Med dette resultatet gjøres den forberedende behandlingen av morens livmorslimhinne. Vi gjør oss klare til å overføre et embryo uten kromosomavvik; der embryoer med avvik blir forkastet og man unngår embryooverføringer som vil mislykkes.

 

Fordeler ved å utføre PGD/PGT

Gjøre et bedre valg av embryoer, siden vi vet hvilke embryoer som ikke har et endret kromosomantall og som kan frembringe et sunt barn. 

Unngå å overføre embryoer som ikke vil festes i livmoren. Det finnes kromosomavvik som gjør selvstendig liv umulig, som vil forhindre at embryoet utvikler seg gjennom de første stadiene eller at det fester seg i morens livmor. 

Unngå å implantere embryoer som vil føre til aborter eller at barn med ulike syndromer blir født

Redusere tiden det tar å oppnå graviditet. Vi unngår å overføre embryoer som ikke kan utvikle seg til et sunt barn eller der utviklingen kommer til å stoppe opp. 

Lavere kostnader. Man unngår å fryse ned og implantere embryoer som ikke er sunne genetisk sett, selv om de kan se sunne ut, og slik unngås kostnadene ved implantasjon av disse embryoene som vi vet ikke kommer til å være levedyktige.

Bedre mental velvære. Det garanterer at embryoet er sunt og reduserer risikoen for spontanabort, og dermed også den følelsesmessige belastningen for paret.

 

Ulemper ved PGD/PGT

Det er en invasiv prosedyre, siden en biopsi av embryoet må gjøres for å kunne utføre gentesten. I tillegg til fremskrittene og yrkeserfaringen som er nødvendig for denne spesialteknikken, finnes det også en nylig utviklet test som kalles ikke-invasiv PGT-A, som analyserer DNA fra vekstmediet der embryoet utvikles for å gi en indikasjon av dets kromosomprofil, men for øyeblikket er ikke disse resultatene like presise. 

Syklus uten overføring. Det er en risiko for at alle embryoene vil ha kromosomavvik, slik at de ikke kan overføres og implanteres. Dette vil for det første føre til avbrudd i behandlingen, og for det andre være en følelsesmessig påkjenning. 

Mosaikk i embryoer. Takket være at genanalyseteknikkene er så presise, kan vi få vite om et embryo har normale og endrede celler, kalt mosaikk. Det gjenstår å fastslå om dette påvirker embryoet på noen måte. Flere ulike forskningsarbeider ved Instituto Bernabeu jobber mot dette målet. 

Screeningmetode. Embryobiopsien analyserer den ytre delen for å ikke påvirke den delen som vil utvikle seg til en baby. En rekke vitenskapelige arbeider har vist en høy grad av samsvar mellom de to delene. Derfor antar vi at prøven vi tar er representativ for hele embryoet. 

Vanskeligheter med å ta beslutningen. Mange par synes, både av etiske og følelsesmessige grunner, at beslutningen om å analysere sine embryoer er vanskelig og smertefull. I slike tilfeller kan de velge å bruke en ikke-invasiv PGT-A-test for sine embryoer. Vi tilbyr også psykologisk og fagmessig rådgivning ved senteret vårt, som kan gi mer informasjon til dem som ønsker det.

TRENGER DU HJELP?